Knuter og knop

Knuter og knop

tau

Tau betyr opprinnelig ”middel til å trekke med”. De første tauene ble trolig flettet av lærreimer. Plantefibre fra greiner, røtter og bast ble også tidlig brukt. Tau av lin var lenge vanlig i både rigg og seil, men lintau var ikke så sterkt.

Knuter kan deles opp i tre hovedgrupper:

  1. Knuter på egen part, f.eks. åttetallsknop
  2. Fortøyningsknuter, f.eks. halvstikk
  3. Sammenbindingsknuter, f.eks. flaggstikk

 

Tauverk – historikk og noen vanlige begreper

Tau betyr opprinnelig ”middel til å trekke med”. De første tauene ble trolig flettet av lærreimer. Plantefibre fra greiner, røtter og bast ble også tidlig brukt. Tau av lin var lenge vanlig i både rigg og seil, men lintau var ikke så sterkt. Etter hvert ble hamp tatt i bruk, og ble det viktigste råmaterialet i både seil og tauverk, og det var mye sterkere enn lintau. I dag lages tau av både naturfibre og av kunst- (syntetiske) fibre. Det er vanlig å bruke naturfiber fra hamp, bomull, jute, lin, manila og sisal. Syntetisk tau er det vi kaller for “nylontau”. Det er

sterkere og er mer elastisk. I tillegg tåler det bedre sollys, og blir ikke ødelagt av saltvann. Det er flere måter å lage tau på. I dag brukes som regel en repslagermaskin som kalles en reperbane. Noe tauverk blir også flettet.

 

Benevnelser på tau med forskjellige tykkelser:

Mindre enn 1 mm kalles tråd/garn

Fra 1 – 3 mm kalles snor.

Fra 3 – 10 mm kalles tau.

Tau som er ekstra tykt, kalles trosse.

 

Takling

Tau som skal sikres så det ikke rakner, kalles en takling. Det vil si at du surrer eller syr garn rundt tampen på tauet så det ikke løser seg opp.

 

Spleising

Å spleise tauverk er å binde to tau sammen uten å bruke knute. Vi fører kordelene sammen slik at det blir et helt tau. Det er flere måter å spleise på:

Kortspleis, øyespleis, langspleis og skomakerspleis.

”Den faste part” – den delen av tauet som vi ikke arbeider med.

”Den halende part” eller ”Tampen” – den delen av tauet som vi arbeider med.

”Bukt” – en bøyning av tauet på mer enn 180 grader.

”Øye” – en lukket sløyfe, også kalt et kink.

 

Apehånd

Apehånd er en knop som brukes som tyngde i kastelina eller rent dekorativt. Slå tre rundtørner med tauet rundt hånden din. Deretter slår du tre rundtørner på tvers rundt disse. Til slutt trer du tre tørner om det andre settet med rundtørn. Stram så knopen pent til, bukt for bukt, og tørn for tørn. Apehånd er også fint som nøklehank.

 

Vanlig knute, overhåndsknop eller burknop

Er navn på den enkleste stoppeknopen vi har. Dette er en nyttig knop for å forhindre at et tau glipper mellom hendene dine, eller glir gjennom et øye, og du mister tauet.

 

Åttetallsknop

Denne knopen er tykkere, og derfor mer effektiv enn overhåndsknopen. Den er også lett å få opp igjen, noe som er veldig viktig til sjøs.

 

Kjærlighetsknute eller fiskestikk

Denne knuten brukes når to tynne tau eller liner skal knytes sammen. Stikket bekniper seg hardt når det strekkes, men er lett å løse opp igjen.

 

Flaggstikk

Før eller siden kommer vi til å ha bruk for denne knuten. Dette er en viktig knute når to tau med ulik tykkelse skal knytes sammen. I dag brukes flaggstikket oftest til å gjøre fast flagget til flagglina.

 

Pålestikk

Pålestikk er mye brukt til fortøyning av båter. Stikket er godt, både til trosser og tynnere tauverk, og det er lett å løse, selv om det har vært stort press på knuten. Lag et øye på tauet. Før tampen opp gjennom øyet, rundt den faste part og ned i øyet igjen. Stram knuten til.

 

Enkelt og dobbelt halvstikk

Den halende part holdes i høyre hånd, og fast part i venstre. Legg en sløyfe med halende part underst, og før sløyfen over pålen. (Fortøyningspåle) Dette er et enkelt halvstikk. Gjenta stikket og du får et dobbelt halvstikk. Halvstikk og dobbelt halvstikk er ingen solid fortøyning alene. For å forhindre at stikket går opp, kan man legge til et halvstikk rundt den faste part.

 

Båtmannsknop

Dette er den mest benyttede knuten når to tau av samme tykkelse skal knytes sammen. Den holder godt og er lett å få opp. Båtmannsknopen har vært kjent her i landet helt siden vikingtiden.